Nordhordlandsbunad

Nordhordlandsbunaden omfanger et stort område bestående av Alver, Austrheim, Romarheim og Osterøy. Den finnes hovedsakelig i tre sorter. Festbunaden, mørk Nordhordlandsbunad og Grøntrøyebunad. Festbunaden kan deles opp i indre og ytre, der hovedforskjellen er spennestoler og plassering av bånd. Bunaden er rekonstruert av ulike funn rundtom i Nordhordland, og rik på mønster til bringeduk og belte.

Nordhordland Festbunad

Nordhordlandsbunad med rød vest, ofte kalt festbunad, er den mest utsmykkede bunaden fra Nordhordland. Kjennetegnene til Nordhordlandsbunaden er den røde vesten med grønne krokakvarebånd, hvitt eller forgylt sølv og ofte sett med perlebringeduk og belte. Noen vester er utsmykket med perlesnorer langs de grønne båndene. Den akkompagneres med flatrokkestakk eller plissert skjørt, den klassiske linskjorten med hvitsøm og et vakkert linforkle i dobbel uttrekksøm. De siste årene har broderte hårbånd gjort sin entré i hårstilen, ellers er den ofte sett med roggebånd til jenter.

Den røde Nordhordlandsbunaden har en nær relasjon til Hausbunaden. Hovedforskjellen er perlestolper rundt borene og bånd på tvers av skuldrene.

Nordhordlandsbunad med mørk vest

Nordhordlandsbunad med mørk vest, ofte kalt vinterbunad, er inspirert av hverdagsklærne man brukte før. Den mørkeblå eller svarte drakten har røde eller burgunderrøde bånd, oksidert sølv, flatrokkestakk eller plissert skjørt og et vevd ullforkle. Ullforkleet finnes i ulike mønstre og farger, både med striper og åttebladsroser. Linskjorte med hvitsøm brukes også her. Bringeduken og beltet er brodert i ull. De siste årene har broderte hårbånd gjort sin entré i hårstilen, ellers er den ofte sett med roggebånd til jenter.

Grøntrøyebunaden

Grøntrøyebunaden er nesten lik vinterbunaden i konstruksjonen. Den ble rekonstruert i 1987 med deler som går tilbake til 1850. Bunaden har fått navnet sitt fra den grønne trøyen som brukes under vesten. Den er dekorert med rosebånd på vesten, brodert bringeduk, smalstripet vevd forkle og forklebånd. Denne bunaden har ikke borer på vesten. Under trøyen brukes «lygar» for å imitere en skjorte. Flatrokkestakk med fløyelsbånd brukes gjerne med en underskjørt. Sølvet er oksidert og hårbånd eller roggebånd tas ofte i bruk av jenter.