Fanabunad

Fanabunaden har brede silkebånd, et særpreget snitt på vesten, perlebringeduk og belte, forgylt sølv, bomullsskjorte med hvitsøm og et lekkert bomullsforkle med heklekant nederst og én eller to innfellinger med heklebord. Perlesnorene er enten i sølv, glass eller melkekvitt. Vesten finnes i mange ulike rødfarger, enten i klede eller brokade, og skjørtet, enten svart eller blått, er en klassisk flatrokkestakk med fløyelsbånd.

Fanabunadens rike historie

Fana er et av distrikene i Norge som holder på de lokale folkedraktene samtidig som de første bunadene kom i bruk. Den er pregert av den såkalte nasjonalen men fanajentene fortsatte å bruke penklærne fra folkedraktskikken. Hovedinspirasjonen var de nasjonale fargene. Bunaden bygger på folkedraktmateriale fra 1800- og 1900-tallet. Det er flere hefter laget for å samle mønster og historikk.

Hva kjennetegner en Fanabunad?

Vesten har et særeget snitt, med ulike rødfarger og brede, blå silkebånd rundt kantene. Noen har perlesnorer også, i glass, melkehvite eller sølv.
Stakken er enten plissert i toskaft, eller en flatrokkestakk i toskaft eller klede. Den kan være svart eller mørk blå.
Bringeduk og belte er enten i perler eller med korssting, med lekre farger og mønstre. Åttebladsrosen er sentral, men ikke påbudt.

Skjorten og forkleet er i bomull, der skjortekantene har kvitsaum, også kallet enkel uttrekksaum – og forkleet har lekre heklekanter med en eller to innfellinger. Innimellom innfellingene er det små legg som pryder forkleet.
Fana er kjent for flere typer forkle, men med det hvite bomullsforkleet som mest vanlig. Før i tiden ble det brukt til høytid og fest. Ellers kan det bli brukt flere typer bomullsforkle i ulike farger og mønster. Til kalde stunder brukes cape, trøye eller spøtaduk til å holde varmen.